Hvorfor må vi gå rundt juletreet?

I dag skulle jeg dra å kjøpe julekort, ja sånn som vi skriver på til jul og sender i posten. Jeg vet det er mange som har slutta med det, men jeg holder fortsatt på. Det gir meg en helt spesiell julefølelse, og minner meg om da jeg var barn. Da var det mange flere vi skulle skrive til enn nå, bl.a. et vennepar av mor og far i Sandane. De hadde ingen unger, og jeg synes det var ekstra hyggelig å skrive til dem.

Ja, og så tilbake til handleturen min i dag.

Jeg gikk først på én bokhandelforretning, men fant ingen julekort jeg likte, så da fortsatte jeg til neste. Og her ja! Her hadde de masse å velge mellom, og mange fine julekort. Jeg studerte hyllene nøye, og så var det akkurat som et motiv talte litt ekstra til meg. Det skilte seg litt ut. Jeg så fargene først, og så var det de som var avbilda da. Det var jo en hel skokk med glade barn som gikk rundt juletreet! Åååå, tenkte jeg. Akkurat sånn som da jeg vokste opp. Da gikk vi rundt juletreet hver julekveld og i juleselskap 5. juledag og 1. nyttårsdag. Og vet dere hva? Det var noe av det fineste og morsomste med hele jula!! Jeg var så glad da. Det å få gå sammen, hånd i hånd med de som står deg aller nærmest. Mor, far, søsken, søskenbarn, tanter og onkler. Og ikke minst besteforeldrene som etter hvert fikk mer og mer rustne stemmer. De vakreste stemmene jeg visste om. Dét var jul for meg!

Og det jeg husker aller best var den forventningen om hvilken juleleik skal vi synge nå? Håper det blir "O jul med din glede", for der var refrenget så morsomt:

"Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler. Så glad er vi, så glad er vi. Vi svinger oss i kretsen og neier... og bukker".

Jeg kunne alle versene helt utenat, og dét var mestring det. Stor mestring! Og til andre sangene tenkte jeg: "Lurer på om jeg husker teksten litt bedre i år enn i fjor?" Ja, for det var mange julesanger som skulle læres. Vi pugga teksten på skolen i adventstida, og så ble det liksom som å gå opp til eksamen når jula kom. Da skulle jeg få teste hukommelsen i trygge omgivelser. Og ja, de satt! (- som regel)

Så hva vil jeg med dette skriveriet her?

Jo, jeg vil få fram viktigheten av at vi gjør noe sammen, på tvers av generasjoner. Og at det handler egentlig ikke om å prestere, men å mestre en sangtekst, det å samhandle, se hverandre, le sammen og være barnlige sammen. Det er sååå verdifullt, og jeg får ikke sagt det nok. Det er en så stor verdi som jeg mener barna våre SKAL få oppleve. Og da er det vårt ansvar å legge til rette for det. Vi må ikke ta den letteste veien ut av jula, men vi må gjøre slik at barna HUSKER jula og de verdiene som er viktig her i livet; å være sammen og å glede hverandre med hverandres nærvær.

Så nå håper jeg flere enn meg tar et aktivt grep og går rundt juletreet i år. Selv har jeg ikke gjort det på mange år, men jeg bestemmer meg herved at jeg skal sørge for å gå rundt juletreet minst én gang i løpet av julehøytida, og aller helst 3 ganger!

Så kjære dere. Bli med på utfordringen, og så lager vi en stor "GÅ-RUNDT-JULETREET"-bølge i år!

God jultregang! :)

Jorid Vorum1 Comment